Velkommen til barnehagelivet – oppstart og tilvenning for barn og voksne

Tilvenningsperioden er en meget viktig del av barns oppstart i barnehage, og foreldre og barnehagepersonale må samarbeide godt for at barnet skal oppleve overgangen fra hjem til barnehage så trygg og stressfri som mulig. 

Hvert barn skal følges tett opp, og møtes derfor av en primærkontakt den første dagen. Primærkontakten skal med hjelp fra foreldrene bli barnets trygge base når barnet er i barnehagen. Det er viktig for barn og foreldre at primærkontakten har sin fulle oppmerksomhet på èn familie om gangen, nettopp for at barnet skal få mulighet til å knytte et tillitsbånd til primærkontakten sin før det skal være alene i barnehagen uten foreldrene. Det er også viktig at barnehagene har gode planer både for seg selv og for foreldrene, og mange barnehager utvikler derfor en oppstartplan og en tilvenningsplan i forkant av det nye barnehageåret. I Oppstartplanen står det om barnehagens fokus i oppstartsperioden, samt generell info om barnehagen. En tilvenningsplan beskriver de første tilvenningsdagene, når barnet skal komme, hvor lange dagene er, hva dagene inneholder, når foreldrene kan gå, osv. Men her er det viktig at planen blir tilpasset barnet. Det er ikke alltid at foreldrene kan gå fra barnet sitt andre dag i tilvenning, og det er ikke sikkert at barnet er trygg nok til å sove i barnehagen den tredje dagen. Tid er et nøkkelord i tilvenningsperioden, vi må gi barnet tid til å føle den nødvendige tryggheten til primærkontakten sin og til det nye stedet.

Det er lite faglitteratur om dette temaet, og det er heller ikke nevnt konkret i verken Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2011) eller i Temahefte om de minste barna i barnehagen (Sandvik, 2006). Det er mange måter å gjennomføre en tilvenning på, og barnehager praktiserer oppstart og tilvenning svært forskjellig. Jeg har undret meg over denne store variasjonen. Den kritiske biten ligger, etter min mening, i barnehagenes nåværende frihet til å velge om de i det hele tatt skal ha en tilvenningsperiode når nye barn begynner i barnehagen. Hvor henter barnehagene sin kunnskap om tilvenning fra, og hvorfor blir perioden lagt opp som den gjør i de enkelte barnehager? Min overbevisning er at ved å gjøre praksisen mer planlagt og forutsigbar, vil den også bli bedre.