Gråt hører med til løsrivelsen - et intervju om gråt med John Roald Pettersen - Verktøykassa
Gråten er et utløp
for følelser, og er helt naturlig når ettåringen får snudd opp-ned på
tilværelsen sin, mener Kathrine M Fagereng.
– Som primærkontakt
må du vise at det er greit å vise følelser, og at du er der for barnet når det
trenger trøst.
TEKST: JOHN ROALD PETTERSEN
– Det er et enormt brudd for barnet. Fra å være hjemme på
heltid med foreldrene, skal det plutselig være sammen med helt ukjente
mennesker gjennom lange dager, uken igjennom. Det er en helt annen hverdag, og
selv om barn reagerer forskjellig, så er det helt naturlig at dette bruddet
fører en del gråt med seg, sier Kathrine M Fagereng, pedagogisk leder i Slagen
barnehage i Tønsberg. Kathrine skrev i 2015 boka Velkommen til barnehagelivet! Oppstart og tilvenning for barn og
voksne.
– Gråten er naturlig,
sier du, men når barnet gråter mye og intenst, og kanskje foreldrene også
gråter ved avskjeden, da er det ikke bare greit?
– Nei, løsrivelsen kan være vanskelig. Og som ansatt er det
en intens periode. Du gir alt for at denne overgangen skal bli best mulig for
barnet. Det er viktig å føle på tryggheten i erfaringen med at barnet vil finne
seg til rette til slutt. Noen barn finner tryggheten i den nye tilværelsen
etter kort stund, mens for andre tar det litt lengre tid. Disse barna kan ha
behov for korte dager i barnehagen slik at de får erfare at foreldrene kommer tilbake
igjen. Samtidig er det viktig med barnehageansatte som er tilstedeværende og
bruker dagene på å bli kjent med barna. Noen barn liker å sitte rolig på fanget
mens en voksen holder rundt og trøster med ord, andre liker å bli løftet opp og
gått rundt med. Din oppgave er å introdusere barnehagelivet for barnet i små
doser, lære å kjenne barnet og la barnet bli kjent med deg. Vær nær, rolig og
trøst når behovet er der.
– Trøste, men ikke
avlede?
– Jeg synes det er viktig å huske på at gråt er et naturlig
utløp for følelser, og at det ikke er farlig å gråte. For små barn, som ikke
har talespråk, er dette en viktig del av deres måte å kommunisere på. Barn skal
få lov til å gråte, og jeg synes vi skal være forsiktige med å avlede. Man blir
etter en stund kjent med barnet og når barnet begynner å finne roen kan de
voksne hjelpe barnet med å skifte spor. Barnet skal få slippe å sitte fast i
den vonde følelsen og vi må hjelpe barnet til å finne sin tilhørighet i barnegruppen.
– Hvordan forbereder
du foreldrene på at det kommer til å bli en del gråt?
– Det er viktig at vi
treffes før sommerferien, i god tid før barnet skal begynne.
Av erfaring trygges foreldrene av møte med
barnehagepersonalet – de som skal ta imot barnet deres etter sommeren. Både da,
og de første dagene i barnehagen, er det lurt å snakke om at det blir gråt i
løsrivelsesprosessen, men at det går bra og at det som regel går fort over. Jeg
pleier også å gjøre avtaler om at vi sender sms/ringer etter en stund og
forteller hvordan det går, særlig hvis det er noen som er særlig engstelige.
– På det første møtet, i god tid før barnet skal begynne,
gir jeg dem også tips om at det kan være lurt å begynne å øve på å være litt
fra hverandre. For eksempel ved at noen i familien eller nær vennekrets har
ansvar for barnet i kortere perioder, slik at barnet lærer seg at mamma og
pappa kan gå, men at de alltid kommer tilbake. Jeg bruker også praksisfortellinger
for at foreldrene skal få et vindu inn i tilvenningsperioden. Jeg vil
understreke at det ikke er noen fasit. Barn er forskjellige, og de takler også
denne overgangen på forskjellige måter. For eksempel er det viktig å fortelle
foreldrene til de barna som takler det veldig lett i starten, at det ofte
kommer et tilbakeslag etter noen dager eller uker, når barnet begynner å
skjønne at dette ikke bare er et midlertidig, morsomt besøk i barnehagen, men
at hverdagen faktisk skal være slik.
Noen barn lar seg vanskelig trøste. Enkelte kan gråte og
gråte, over lang tid. Da er det viktig å ha noen trygghetsobjekter
tilgjengelig, noe barnet kjenner. Smokken, kluten, bamsen, eller vogna. Sin
egen vogn, som barnet kjenner, kan være et godt sted å være når det meste bare
er leit. Oppfordring til kortere dager i en overgangsperiode kan også være lurt
for barn som gråter mye, mener Kathrine.
– Ellers tenker jeg at tid
er et viktig begrep å snakke om og bruke i forbindelse med tilvenning. Man må
ha tid og rom for å bli kjent, og det bør ikke planlegges for mye annet i denne
perioden.
KATHRINES TIPS
OM TRØST
ü
Anerkjenn barnets følelser ved at du forklarer
med ord at du har sett og at du forstår hvorfor barnet er lei seg.
ü
Gi av deg selv ved å være der for barnet og vise
at du forstår hvordan barnet har det.
ü
Gi barnet av tiden din.
ü
Være nær. La barnet komme opp på fanget om det
vil.
(Fra boken Velkommen
til barnehagelivet! Oppstart og tilvenning for barn og voksne.
Kommuneforlaget 2015)
Kommentarer
Legg inn en kommentar