En flertydig rammeplan?

I over ett år har jeg forsket på språkkartleggingsdebatten, og skrevet masteroppgaven ved navn "Departementet vil". Med kritiske blikk har jeg sett nærmere på det mulige spenningsfeltet mellom førskolelærere og Kunnskapsdepartementet, i spørsmålet om innføring av språkkartleggingsverktøy i alle norske barnehager. Ett av funnene mine er navnet på denne artikkelen, en flertydig rammeplan. Datamaterialet som ble analysert var tekstutsnitt fra fagartiklene skrevet i etterkant av konferansen om kartlegging i Lærernes Hus, juni 2010. Tolv fagartikler ble skrevet av de tolv som var foredragsholdere denne dagen, med ulik bakgrunn og tanker om språkkartlegging i barnehagen.

Et av mange spenningsfelt:

I denne delen av oppgaven gjør jeg rede for funn fra analysedelen, barnehagen i endring. Her oppstår det et klart spenningsfelt mellom de to tekstutsnittene (Kolstad, 2010, Rugtvedt, 2010). Spenningsfeltet ligger i uenigheten om språkkartlegging i barnehagen vil eller ikke vil endre barnehagens oppdrag og mandat. I analysen av endrings-diskursen ble det sett nærmere på dette spenningsfeltet.

Kolstad (2010) skriver at førskolelæreres tidspress vil øke med nye krav om språkkartlegging, og viktige oppgaver vil måtte nedprioriteres. Rugtvedt (2010) skriver at Kunnskapsdepartementet ønsker at barnehagene skal gjøre gode vurderinger, og at det er opp til de ansatte i hver enkelt barnehage å sørge for at barnehagens egenart og tradisjon ikke endres med bruk av språkkartleggingsverktøy. Selv om Rugtvedt mener at barnehagens samfunnsmandat er bredt og omfattende, og at den ikke sier seg direkte i mot kartlegging av barn, får innføring av nye arbeidsoppgaver konsekvenser for barnehagens pedagogiske praksis.

Finnes det plass til språkkartlegging av alle barn i dagens rammeplan?

En av de større konsekvensene av spenningsfeltet mellom førskolelærere og Kunnskapsdepartementet oppdages her, der rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (KD, 2011) kan oppleves flertydig i spørsmålet om rammeplanen støtter kartlegging av enkeltbarns utvikling eller ikke. I rammeplanen blir det skrevet at "dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan nyttes i tilknytningen til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen når dette skjer i samarbeid og forståelse med barnas foreldre/foresatte" (KD, 2011, s. 55). "Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier, jf. avsnittet over om dokumentasjon av enkeltbarns utvikling" (KD, 2011, s. 56). Her leser jeg at Kunnskapsdepartementets forslag (KD, 2008-2009) om språkkartlegging av alle barn ikke stemmer overens med rammeplanens (KD, 2011) angitte rammer for dokumentasjon og evaluering. Barnehagens rammeplan skal i samsvar med barnehageloven legge til grunn for alt arbeidet i barnehagen, og her blir det tydelig uttrykt at forslaget til Kunnskapsdepartementet (KD, 2008-2009) om å språkkartlegge alle barn, ikke støttes av rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (KD, 2011).

Kampen om barnehagens sjel:

Bjerkestrand (2011) skriver om strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet, og at resultatkvalitet er forbeholdt skolen. Hun hevder at barnehagens mandat ikke inviterer til vurdering av barns kompetanse (Bjerkestrand, 2011). I følge Frode Søbstad bør det være konsekvenser for barnehager som ikke følger rammeplanen (Søbstad, 2007). Jeg mener at rammeplanen tydelig sier at man ikke skal evaluere enkeltbarn i barnehagen, men at de fleste barnehager allikevel gjør det. Søbstad mener at rammeplanen med et klart budskap får fram at det er barnehagens virksomhet som skal vurderes, og at det kun er barn med spesielle behov som trenger en fyldig dokumentasjon (Søbstad, 2007). Det bør stilles spørsmålstegn ved denne målingen, skriver Søbstad (2007). Da Søbstad (2007) skrev dette i 2007 kunne han ense faren barnehagens egenart nå står i:

"Vi kan stå overfor en kamp om barnehagens sjel i de nærmeste årene. Det er da viktig og nødvendig at ansatte i barnehage, førskolelærerstudenter og alle andre som er knyttet til barnehagefeltet, følger med på utviklingen og aktivt drøfter om alle nyordninger er av de gode. Vi må unngå at vi blir museumsvoktere, men samtidig er det nødvendig å ta vare på det gode i barnehagetradisjonen og på det særpreget barnehagen har i det pedagogiske landskapet" (Søbstad, 2007, s. 85-86).

Før rammeplanen ble revidert skrev Bellika (2010): ”Vi ser helst at rammeplanen også i framtiden får beholde bestemmelsen om at barnehagen normalt ikke skal vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier.” (Bellika, 2010, s. 190). I nyrevidert versjon er beskjeden uendret, og den er fortsatt gjeldene som grunnlag i alle norske barnehager, men selv med dette klare budskapet vil departementet tilby språkkartlegging til alle barnehagebarn (KD, 2010-2011a). Spørsmålet da er hva barnehageansatte med førskolelærerne i spissen skal gjøre med en slik bestemmelse, når den bryter med våre rammer for arbeidet?

Hvor er barnehagens stemmer?

Det er nå blitt viktigere enn noen gang før og stå opp om morgenen med årvåkent blikk, med et kritisk blikk i forkammeret i hodet og med en ryggrad av stål. Høgskoleansatte og andre med annen bakgrunn en førskolelærerutdanning står for tiden i kampen om denne saken. Hvor er stemmene fra barnehagen, hvor er alle førskolelærerne? Vis at dere bryr dere og delta i debatten, vi trenger dere!

Litteratur:

Bellika, E. (2010). Kartlegging i et profesjonsperspektiv. Nordiskbarnehageforskning. Vol 3,     (3), 187-190.

Bjerkestrand, M. (2011). System for kvalitetsutvikling. Utdanning. (7), 65.

KD (2008-2009). Kvalitet i barnehagen. St.meld.nr.41. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

KD (2010-2011a). Læring og fellesskap. St.meld.nr.18. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

KD (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo:       Kunnskapsdepartementet.

Kolstad, L. (2010). Mer papirarbeid i barnehagen? Om arbeidstidsordninger i barnehagen.             Nordiskbarnehageforskning. (3), 183-185. 

Rugtvedt, L. (2010). Et skjerpet blikk med kvalitetssikrede verktøy.         Nordiskbarnehageforskning. (3), 155-158.

Søbstad, F. (2007). Rammeplanen i et kritisk lys. I T. Moser og M. Röthle (Red.). Ny     rammeplan - ny barnehagepedagogikk? (s. 74-87). Oslo: Universitetsforlaget.