BARNEHAGETANTA
Jeg er fullstendig klar over
følelsene som dukker opp hos de fleste barnehagelærere der ute når jeg kaller
bloggen min for barnehagetanta. Tittelen på bloggen kom i 2012 fra min samboer, som
gjerne ville hjelpe til å lage denne siden. NEI! Sa jeg, det skal den i hvertfall ikke hete. Det kommer en kvalmende følelse fra magen når navnet nevnes. Etter
en vurdering av andre navn, tenkte jeg at barnehagetanta kanskje ikke var så
dumt.
Hva er ikke bedre enn en tittel som vekker oppsikt og som bringer frem en kvalmende, irriterende følelse?
Når denne følelsen dukker opp, så får vi som regel mange tanker som vil ut. Disse tankene vil jeg gjerne høre. La oss begynne med tittelen. Hva slags føleleser dukker det opp hos deg når du ser og hører BARNEHAGETANTA?
Hva er ikke bedre enn en tittel som vekker oppsikt og som bringer frem en kvalmende, irriterende følelse?
Når denne følelsen dukker opp, så får vi som regel mange tanker som vil ut. Disse tankene vil jeg gjerne høre. La oss begynne med tittelen. Hva slags føleleser dukker det opp hos deg når du ser og hører BARNEHAGETANTA?
Superbra navn til en blogg hvis den skal handle om barn og pedagogikk og sånn! Morsomt. Spot on.
SvarSlett